Å vende hjem

Ekke “bare bare”
Alle husker deg der
Men husker ikke på
deg
For du har jo ikke vært
der
Og når drar du
igjen?

 

Du vandrer der da
Ensomt rundt. Gatelangs
Hvor lenge holder hu det
ut?
hvisker trærne
Vi får se

 

En ting er å dra på jobb
Men fritida
Den frie tida
Å. Den
Uutholdelig

 

Jeg tenkte jeg skulle være
noe
Isteden tenker jeg nå heller å være
ærlig

 

For jeg er ikke stolt
lenger
Og skam eier meg
bare litt

 

Jeg løper
Fristund og “I don¨t care”

 

Samtidig er hjemvendelsen det beste
som har skjedd
meg
Det er himmelsk
opphøyet

 

Så trærne kan bare hviske
De kan bare titte og se
For innerst inne håper de
at jeg blir
At jeg står i det.

 

Et dikt skrevet høsten 2019

(Dette innlegget er første kapittel i en bok jeg holder på å skrive med arbeidstittel “Hjemkomsten”. )

 

Kapittel 1 

Det er som om det sitter en bok inne i hodet mitt og bare venter på å komme ut. Den er allerede skrevet der inne. Men så var det å få den ut på papiret også da. Jeg er ikke en tålmodig person. Faktisk tror jeg at jeg er den mest utålmodige personen jeg selv har møtt. Ting er allerede fiks ferdig forklart, før jeg i det hele tatt har sagt det.

Så nå som boken allerede er skrevet inne i hodet mitt, så forventer jeg egentlig at den allerede er publisert og til og med blitt en bestselger på et eller annet forlag. Jeg har allerede hatt vernissasjen. Men slik er det jo ikke. Jeg må faktisk skrive noe. Så derfor sitter jeg her, og klamprer på tastaturet en sjelden kveld alene med litt inspirasjon. Til vanlig holder jeg jo på med alt annet enn skriving. Det er oppussing, gulping og middagslaging det går i stort sett. A4 livet har tatt også meg. På en måte ser jeg på det som et nederlag, merker jeg nå, men samtidig så gjør jeg jo ikke det. Men meg liksom? Det skulle jo ikke ramme meg, denslags. Krisen, fattigdommen og kunsten skulle ramme meg (i den rekkefølgen). Likevel sitter jeg her og er lykkeligere enn jeg kan huske å ha vært noen gang. Og jeg erkjenner, det er slik det føles: å komme hjem.

Og nå har jeg tenkt til å fortelle nettopp den historien om hvordan jeg kom meg dit.
Før det: krisen.

 

Fremhevet bilde av Jess Bailey on Unsplash