28. sept 2021

Hei 🙂

Hyggelig at du er innom bloggen min.

Det er så mye som har endret seg i livet mitt. Derfor tenkte jeg her å skrive littegranne om det.

1. Konkret utseendemessig: Hei du! Hvem er du?

Jeg ser meg i speilet og kvekker nesten, for jeg kjenner faktisk ikke helt meg selv igjen. Eller det vil si: jeg kjenner ikke igjen den jeg er nå, fra det bildet av den personen jeg var utad for bare 2 år siden. For det første: Jeg hadde mørkt langt hår for 2 år siden (det har jeg aldri før hatt i livet). Jeg mener selv jeg faktisk så helt smashing ut, men så hadde jeg tilført litt juks også da: hair extentions (dette har jeg vært ordentlig flau over!).

Nå er jeg tilbake til lyst hår igjen (uten extentions), men med lugg (lugg er nytt). Og føler vel egentlig at jeg ser litt sånn “så som så ut” for tiden. Litt sånn “du kunne sett bedre ut”. Jeg er rett og slett ikke helt fornøyd. To randomme bilder jeg fant på mobilen nå: ett nytt (nåtid) og et tatt 5. okt 2019 – 2 år siden:

Nåtid vs 2019.
Uansett, punktet her er ikke noe som plager meg vanvittig, mer noe jeg registrerer – en forandring er det i hvert fall. Både fysisk og mentalt.

2. Fra gründer til A4 liv: Mange nye aspekter å ta inn

Så er det dette aspektet…Jeg har gått fra å være gründer til å få et A4 liv: på rekordtid! Altså, gått fra å være ett stk individ (meg selv), til å få både mann, barn, hus og katt (og ny bil og snart barnevogn)! Og det bare på sånn: 5 sekunder (føles det som)!

To år siden nå: Meg på en scene

Bildet tatt 5. nov 2020: 
Jeg savner egentlig det litt mørkere håret mitt veldig! Må gjøre noe med det…

7. nov 2020: Meg og Christian ute på by´n en tur 🙂

Sommer 2021:

Me right now:
Å herremingud, for en omveltning. Det verste er: jeg elsker det jo! Registrerer bare: her har jeg kastet meg over et nytt prosjekt på millisekunder (og kastet fra meg det gamle på like mange millisekunder) og den endringen fra nå kontra før er bare gigantisk.

Livsforandrende.

Å være omsorgsperson er noe jeg virkelig setter pris på. Men klart, det har jo sine utfordringer å bare bli kastet inn i en omsorgsrolle hverken som en morsrolle eller farsrolle (jeg er bonusmamma til 2 stk nydelige jenter på 8 og 10 år).  Og om jeg er kontrollfreak?! Ja yett da! Når du da ikke får “satt ditt preg på” (okey, mulig jeg har en annen tilnærming til barneoppdragelse og tror jeg er verdensmester der og!) på en 8 eller 10-åring før de er nettopp det: 8 eller 10 år! Da er det klart at du kommer til kort, og hvem vil vel høre på forelder nr 3 (eller egentlig nr 4)? Glem det. Her er det kun mamma som gjelder (eller pappa!).

Apropos barneoppdragelse…

Jeg er jo av den oppfatning at barn ikke skal bestemme over seg selv før de er minst: 15 år. Her kunne jeg gått i gang med en lang tirade om hvordan barn får lov til å si nei på så mange områder i dag, som jeg er totalt uenig i. Men jeg tror ikke jeg kommer så godt ut av akkurat den tiraden… Jeg klarer å skape trygghet og omsorg for oss alle i «flokken», og – det får være mer enn bra nok. Men jeg kjenner jo på utilstrekkelighet til tider, jeg gjør jo det. Det som er fint, er jo at jeg selv har vært skilsmissebarn, og vet dermed litt om hva en stemor bør og ikke bør gjøre, og hva dette kan betyr for barn og for deres liv.

3. Fast jobb som Markedskoordinator

Ikke bare har jeg fått familie (med snart tenåringsbarn, yaiks), jeg har jo også fått meg FAST JOBB. Fra å være min egen sjef og bestemme helt selv, har jeg nå tider å forholde meg til. Kontortider. Fast arbeidsgiver og arbeidsoppgaver. Sykemeldinger å levere inn. En fast lønn som tikker inn på kontoen hver mnd. Bare det i seg selv er jo nok omveltning for meg. Og likevel: selvfølgelig grunnen til at vi nå sitter her, jeg og mannen (samboeren, fremdeles ugift – takk og lov!) i vårt nyinnkjøpte hus sammen.

4. Katt. Fått meg katt

Katt, det har jeg også fått meg gitt. (Egentlig hadde vi 2, men “sønnen” i hus tok seg en skogstur og kom aldri tilbake – 2 mnd siden nå. Jeg sørger fortsatt, for det er den eneste sønnen jeg noen gang kommer til å få!) Her fra da Cindy, vår nåværende katt ,var kattunge (og ute for første gang – i bånd!).

Og ikke minst: Ny bil. Jeg har alltid kjørt rundt i gamle biler. Nå har jeg plutselig kjøpt en flunka ny bil. Altså, hva har skjedd?!

5. Blitt kristen. Ja. Scheiße banana – jeg har også blitt kristen.

For ikke å snakke om dette faktum…: kristendommens inntok i livet mitt. Dette er noe jeg til tider skammer meg over. Samtidig gir min kristne forankring meg et verdianker jeg bare ikke kan leve uten! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive om dette tema uten at det blir så utrolig svulstig. “Da Linn møtte Gud” liksom. Og hva jeg legger i verdianker og hva dette betyr for meg. Jeg har veldig lyst til å skrive mer om dette tema – fra et åndelig perspektiv. Men jeg må finne formen først, og den synes jeg det er vanskelig å finne på dette tema.

6. Fra mentaltrener med styrke til: å bli usikker, sårbar og “svak” for mine omgivelser

Dette punktet er det viktigste av de alle forandringene. Jeg innser det nå mens jeg skriver det her! For egentlig, er jeg mer lykkelig nå i den nye familien min, men samtidig mye mye svakere! Før var jeg bare meg, og jeg levde og elsket det. Jeg savnet da å dele livet med noen. Til tider nå, så kan jeg kjenne på et savn mot dette “meg”-livet igjen. Da hadde jeg fullstendig kontroll på alt.. Nå er det vanvittige mange ting utenfor min kontroll. Dette gjør meg, i enkelte situasjoner, både usikker, redd og “svak” for hva som skjer rundt meg. Jeg føler ikke alltid at jeg selv er herre i mitt eget liv ene og alene, noe som stemmer, jeg er ikke det.

Og her kommer dagens savn (for det er vel alltid et savn uansett hvilken livssituasjon man er i): nå kunne jeg tenke meg å være litt mer herre over én bestemt ting i livet – men likevel fremdeles ha alt det andre nye. Men slik dagene er nå, med bonusbarn og hus og dagjobb, fotballtrening, turn, min egen sykdom og bla.bla.bla, så er det rett og slett ikke plass til det. Og det er helt greit, men en dag må jeg “opp på hesten” igjen og ta tilbake “mitt eget prosjekt” – for jeg savner den selvsikkerheten og tryggheten dette gir.

Livet foregår i perioder og ulike faser. Jeg har fult og helt akseptert den fasen jeg er i nå. Dette innlegget er mer som en slags oppsummering: slik har det blitt. Takknemlig for det.

Les også: Jeg har solgt selskapet mitt: Text Me!

Ikke minst så er jeg i den vanvittige heldige og velsignede situasjonen at:

7. Jeg skal bli mor – på ordentlig!

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Hverdagsmote by Linn (@hverdagsmote)

Det er jo så stort og så velsignet! En liten jente kommer i februar 2022. (Derav savnet etter Zorro – min kattesønn!)

Det blir ikke flere barn. Jeg hverken orker eller vil utsette kroppen min for dette. Men jeg er veldig glad for dette ene. Det er jo noe helt eget å få egne barn. Mange kan leve et svært godt liv uten egne barn og egentlig hadde jeg innstilt meg på å leve et liv med bare bonusbarn. De blir veldig nære, de også – og for meg føles de nesten som mine egne. Men det å oppdra sitt eget barn blir bare noe helt helt annet.

Boktips til barnløse: Spirit babies

I den forbindelse har jeg begynt å lese en veldig spennende bok: Spirit Babies. How to communicate with the Child You´re Meant to Have. 

Dette er en fantastisk åndelig bok, og jeg skal sende den til en venninne av meg i USA som lenge har slitt med barnløshet. Sier ikke mer her og nå.

8. Bloggen: ikke så himla seriøst

….og så har jeg vel også bestemt meg for en ting til: Å ikke la innleggene her i bloggen være himla seriøse. En forandring det og. For øyeblikket selger jeg ingenting, så da kan jeg heller skrive når jeg føler for det. Jeg er i grunn best når jeg skriver sånn som nå: ærlig og samtidig reflekterende om hverdagen min og de tankene jeg har om det. Det er ikke alltid jeg klarer å uttrykke de helt hundre prosent åpent og ærlig, men hvis du har noen spørsmål, så kan jeg svare deg her i kommentarfeltet.

Det er så utrolig mye spennende foran meg!

Ønsker deg en fortsatt fin tirsdag! (Jeg er hjemme med tidenes forkjølelse “snufs, snufs”)