Jeg vil aldri dit igjen

Sangen “Det går bra” av Julie Bergan og Ruben treffer meg om dagen.

Her har jeg skrevet den om så den passer meg litt bedre.

Sitter alene i en stue som er tom
Vi ble aldri helt det store
Men vi delte i hvert fall noe

Det er stille når jeg kommer hjem
Trodde ikke det var mulig
Men det føles så naturlig

ÅÅÅ jeg vet ikke om det er rart
Skal det smelle mer – hva da?
Så mot Gud, men Han sa
“Det går bra”.

Ref:
De sier
At de er lei seg
At jeg må ringe og skaffe meg hjelp
De spør ikke hvordan jeg har det
Og de ser meg som jeg har mistet det helt
De sier huff nei hun er slem – og mener “det var godt for dem”.
De sier
At de er lei seg
Men jeg har aldri hatt det bedre
(Hadde bare håpa på noe mere…)

Denne roen har tatt form

<<Vers to med Ruben>>:
(…)
Denna roa har tatt form,
og det begynner å få en fin fasong
Disse minnene kommer og går
men det er mindre tungt.

ÅÅÅ jeg vet ikke om det er rart
Skal det smelle mer – hva da?
Så mot Gud, men Han sa
“Det går bra”.

Ref:
De ser ei
At jeg er lei meg
Nei, jeg må ringe og skaffe meg hjelp
De spør ikke hvordan jeg har det
Og de ser meg som jeg har mistet det helt.
Noen mener vi kan finne frem – men jeg vil aldri dit igjen.
De ser ei
At jeg er lei meg
Men jeg har aldri hatt det bedre
(Hadde bare håpa på noe mere….)

Enn jeg har nå
Jeg trodde jeg skull se deg over alt
At ingenting sku føles som normalt
Men er det feil?
At jeg ser sola gå ned foran meg
og ingen farger minner meg om deeeeeg.

Men er det feil? At jeg ser sola gå ned foran meg og ingen farger minner meg om deg.

Deeeeeeeg

Ref:
De ser at
jeg er lei meg
Tror jeg må ringe og skaffe meg hjelp
Gud spør hvordan jeg har det
Og ser at jeg ikke har mistet det helt
De mener vi kan finne frem – men jeg og Gud vil aldri dit igjen.
Gud sier:
jeg er lei meg
Men du vil få det bedre
For jeg er med deg.