Jeg ønsker å bli forfatter og å fortelle historier, basert både på egne tanker og andres historier og/eller opplevelser, men jeg opplever meg tom for ord.
Det er som om alt jeg opplever i livet nå overskygger fortellerevnen i meg.
Jeg har heller ikke så mange historier, men jeg har begynt å skrive på en bok. Men den sitter liksom «fast» inni meg. Vil ikke ut enda.
Kanskje jeg bare må være tålmodig.
Jeg har alltid vært utålmodig.
På overtid
Det bare føles som dette forfatterskapet mitt er langt langt på overtid allerede. Lik datteren sovende i vogna på bildet her. Ikke bare kom hun 10 dager over termindato, hun kom også 15 år «for sent» føles det som. Men hun kom og gledet oss alle til slutt.
Kanskje er det bare slik med meg og nyskapninger: de har en usedvanlig trang fødsel.
Vil ikke bli for gammel debutant
Det er bare det at jeg har bært på drømmen og tanken på å kunne leve av skriving i form av å bli forfatter så lenge nå – helt siden tidlig ungdomsår.
Enda har det ikke blitt til noe. Skal det skje, må jeg nesten sette i gang snart. Får bare ikke gjort det: satt i gang.
Jeg har ikke lyst til å være en alt for gammel debutant heller. Jeg må jo ha ungdommelig giv igjen, og for å være helt ærlig så merker jeg at ungdomskilden er i ferd med å ta slutt…
Ingen kommentarer