18.12.2022

Jeg hører på en kristen meditasjons-app som heter “Pray as you Go”. I dagens episode er Josef – stefaren til Jesus tema. Teksten som det refereres til er fra Matteus-evangeliet og lyder på engelsk slik (dette er en engelsk mediatasjonsapp).

Matthew 1:18-24

Now the birth of Jesus the Messiah took place in this way. When his mother Mary had been engaged to Joseph, but before they lived together, she was found to be with child from the Holy Spirit. Her husband Joseph, being a righteous man and unwilling to expose her to public disgrace, planned to dismiss her quietly. But just when he had resolved to do this, an angel of the Lord appeared to him in a dream and said, ‘Joseph, son of David, do not be afraid to take Mary as your wife, for the child conceived in her is from the Holy Spirit. She will bear a son, and you are to name him Jesus, for he will save his people from their sins.’ All this took place to fulfil what had been spoken by the Lord through the prophet:
‘Look, the virgin shall conceive and bear a son,
and they shall name him Emmanuel’,
which means, ‘God is with us.’
When Joseph awoke from sleep, he did as the angel of the Lord commanded him; he took her as his wife.

Se for deg hva Josef må ha følt

Refleksjonsteksten videre i appen stiller en del relevante og interessante filosofiske spørsmål:

Kan du se for deg hva Josef må ha følt når han oppdaget at forloveden hans, Maria, var gravid, men det var ikke med han? Hva ville du ha gjort?

Verdens mest kjente steforelder 

I tillegg så slår det meg her og nå at Josef må være verdens mest kjente steforelder. For en formidabel rolle han har spilt i både Maria og Jesus sitt liv. Ikke er han viet en så veldig stor takk eller helgenstatus for innsatsen heller. Vi vet jo alle at det er Maria som har fått helgenstatus, i tillegg til Jesus selvfølgelig. Men det er liten tvil om at Josef sin innsats i å oppdra Guds sønn har vært – og fremdeles er – av svært stor betydning.

Hvordan er det egentlig – eller var det – å være Josef?

Det kan ikke ha vært lett i datidens samfunn å både gifte seg med en kvinne som var med barn fra før, som ikke var sitt eget, ei heller å oppdra en sønn som ikke var sin biologisk. Men er det egentlig noen forskjell på å leve som steforelder da som nå? Her fantes det jo ikke en jordisk far å ta hensyn til, så slikt sett ville rollen kanskje bli noe lettere?

Tenkt mye på Josef

Jeg har tenkt mye på Josef i det siste. Sikkert i lys av min egen steforelder-rolle. Til og med Gud brakte jo steforelder-rollen inn i oppdragelsen av sitt eget barn. Det må jo bety, selv om han sier at ekteskapet er hellig og ikke skal brytes, at det i enkelte tilfeller er uungåelig at barn vokser opp på denne måten. Han sier på en måte: Jeg vet at dere vil feile, og det er i orden.

Likevel har ikke steforelder-rollen i bibelen fått heder og ære. Det vil derfor si at denne rollen er en slik rolle som skal bli “forbigått i stillhet”. Men Gud minner oss på at den ikke er ubetydelig likevel. Den er veldig betydelig. Men han sier samtidig, slik jeg tolker Han, at den som bærer denne tittel må lære seg å leve i skyggen.

Les også: Når det ikke lenger handler om deg/dine behov

Hvorfor feirer vi jul?

Ha en riktig god jul, og husk hvorfor vi feirer høytiden vi nå er inne i: fordi Josef stilte opp for et barn som ikke var biologisk sitt, som senere kom til å bli verdensberømt som menneskehetens frelser.