Okey jeg ser at det har vært særdeles lite av det jeg har skrevet som beskrivelse av denne bloggen nemlig «Confessions of everyday lifetime» til nå. Det er fordi dette er den gamle inskripsjonen av bloggen som jeg bare har tatt med meg over i denne. Og en grunn til: Jeg har lyst (så så lyst!) til å være en sosiale medier Queen!
Derfor har jeg laget ulike videoer og innlegg hvor jeg forklarer hvordan du kan lære å være på sosiale medier:
- Linns lille (nye) verden
- Linn I Blogg om sosiale medier og ledelse
- Instagram: Hvordan style feeden din som et magasin
- Derfor bør du være på LinkedIn
- Skal bli «Personal Mental Trainer (PMT-coach)»
Ok det er litt tull – jeg vil jo ikke være en sosiale medier Queen 🙄. Fra spøk til alvor – jeg har jo også svært mye kunnskap om sosiale medier for bedrifter. Så da er det jo svært unyttig å sitte hjemme og knuge på denne kunnskapen. Dessuten liker jeg å bli filmet og samtidig forklare om et tema jeg kan noe om. Jeg synes jeg har et talent for dette (om jeg bare må få lov til å si det selv). Egentlig burde jeg jobbet i TV bransjen forlengst – men. Livet skjedde 😛😞😳🥱 Har gått igjennom hele den remsa der med emojis og her er de jeg sitter igjen med nå: (en god blanding) 🥱& 😄
Min TV drøm som 4 åring
Faktisk (funn fact om meg): Da jeg var liten hadde jeg et liksom TV program som het «Håndkle-klubben». Jeg husker det som det var i går. Da stod jeg – jeg må ha vært 4 år eller noe – på doen og speila meg (måtte stå på doen for å rekke opp) og samtidig hadde TV show (sannsynligvis for over 100.000,- ) om tips til hvordan brette håndkleder! 😍 Jeg stod der og forklarte i vei… Husker jeg holdt på med dette her i timesvis. Det finnes ingen bilder som jeg vet om…
Så tilbake til det med å ønske å være en sosiale medier Queen… så jeg kan vel ikke si at det bare er tull nei, men det bringer meg til sakens kjerne.
Er det ikke det vi «alle» ønsker i dagens samfunn – å være «noen»? Velkommen til filosofi hjørnet, hversågod sitt ned. 😊
Nei men seriøst, for mange er det blitt idealet. Det hadde jo vært kult å vært litt kul. Det å ha vært Silje fra «i lomma på Silje» for eksempel. Hun er jo bare flink og skikkelig rå – et forbilde. I tillegg er hun pen – hun stråler. Ja hun er jammen meg flink! Jeg vil også være flink😩. Superflink! Super duper über mega flink! 🤯 (burnout neste…) Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Og hvis jeg ikke får det til er det IKKE min skyld! (Har de ikke sutreleppe-emoji!!??, den er jo helt essensiell!!Hilsen hun derre rødhåra sutrete dama fra TV serien «Parterapi» 🤦🏻♀️)
Vel vel. Ellers da?
Jo da her er alt på det samme gamle. Intet nytt under solen. 😇
Hei, kom inn min vidåpne hjertedør 💌
Jeg begynner nå å innse at det er en grunn til at jeg ikke har skrevet så mange «confessions»…Det er utleverende som et speilbilde tidlig på morran, og hvem vil egentlig vise det frem? Få. Med mindre du er Camilla Phil (en kjent blogger og influenser) og later som du «nettopp har stått opp, god morgen til alle». 🥴
Isteden tenderer mine confessions til å bli noe a la «hei, kom inn min vidåpne hjertedør 💌» – og ja, helst bring solen inn (dette tolker jeg som at du ler og synes det er morsomt). For du må vite det at helt ærlig det er jeg aldri – ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det ikke er særlig morsomt. Å holde seg til humor-sjangeren trumfer 100 prosent ærlighet. Men hvis jeg skal være helt ærlig her nå: Jeg tenker egentlig mer og mer at det største idealet er å ikke ønske å strebe. Ikke strebe etter å være noen, eller bli noen. Bare gjøre, være og ikke minst: elske alt det😍
Jeg elsker bloggen min og derfor deler jeg her.
Det jeg frykter er at det jeg setter på spissen og skriver her – tas helt bokstavelig. Det er min største frykt. Det er ikke noe særlig hvis det jeg i utgangspunktet ser på som humor, isteden utvikler seg til å bli sånn «Linn, har du det bra?». Eller «Det er viktig å ikke bære nag til andre, spesielt ikke bloggere» og «Jobb med deg selv og din indre balanse – du må godta alt og alle for å få indre fred» og selvsagt «Var nå det der så lurt?». 🤦🏻♀️
«Dølle»-frykten
For faktisk så må jeg si at jeg alltid har hatt en slik ironisk humoristisk stil – hvor jeg ser på både meg selv (sosiale medier Queen – finnes det noe døllere!)*, omgivelsene mine og samfunnet med et skråblikk. Selv det jeg selv gjør dønn seriøst (som å dele sosiale medie-tips) kan jeg godt le av. For det er jo morsomt, fra et filosofisk perspektiv. Det er det som er meningen med disse «confessions».
*Det jeg forsøker å si er vel at det er en ting at det er dølt å være en sosiale medier Queen, men det er av en ganske annen dølle-skala å være en «litt sånn». Altså en som ikke tør å innrømme at hen gjerne skulle vært en SoMe Queen/King (altså meg 🙅♀️) – og som suller rundt i en mellom-verden hvor man på den ene siden er «Cool» og på den andre er en wannabe sosiale medier Queen! 😖 Vi tør ikke gå «all in».
Vil ikke bli Zoombie
Har jeg det bra? Jaha! Jeg har det så bra at det nesten er kvalmt. Jeg er så elsket nå om dagen, at jeg bare vil hjem til de. Flokken min 🧸😍❤️. Uansett hva jeg gjør, så vil jeg bare hjem til de. Jeg sitter på min nye jobb og tenker «Å jeg gleder meg til å komme hjem!». «Jeg drar på jentetur, og tenker, det er deilig å savne noen, men nå vil jeg hjem!». Så ja, jeg har det bra 😊 Bedre enn noen gang. 💘💘
Her om dagen da jeg trodde vi skulle slå opp – meg og typen, det kan skje i fylla – fylla har skylda, krangle-Linn kommer frem, +at han blir krangle-fant-urk🤮 (ja vi er like 🙄), og da skjærer det seg ofte totalt…
Men før det er alt bare fryd og gammen bare se her 😂
Da dette skjedde (han kjefta på meg 😢) – da fikk jeg så vondt i hjertet at jeg…jeg stod der bare på gulvet og bare holdt meg til hjertet – og følte der og da at all livsgnist rant ut av meg. Det var som om jeg så den dryppe ned på gulvet, dryppe vekk fra mitt blødende hjerte – og jeg kunne ikke gjøre noe. 🧟♀️Jeg er helt sikker på at jeg hadde blitt til en zombie hvis det hadde skjedd et brudd.
Men det blir det jo aldri, så 😄 nå smiler jeg og er glad – så ja da, jeg har det så bra så.
Like sjeler – sjelevenner😍
Men man må for Gud skyld få lov til å confesse litt en gang i blant – og Camilla Phil og alle de andre folka, de bruker jo sykt mye tid på det der, og det gjør jo ikke jeg. Alt du bruker tid på blir din Gud, da blir du også flink på det, det har jeg lært.
Så de har jo fortjent det de har fått. 🙏🏻💛☀️
Nok confessions for denne gang!
Takk Gud.
❤️
P.s: Bildet i toppen og dette her er fra Israel – dit dro jeg i fjor, før corona’en og alt det der.
Ingen kommentarer