0
Kristendom

Skilsmissen, et budskap om nåde og et skritt nærmere hjemkomsten

Jeg opplever en åndelig formering i disse dager.

Nei dette innlegget er umulig å skrive. Men jeg må likevel gjøre det. Skilsmissen jeg går igjennom – som en kristen kvinne, er helt forferdig. Jeg leser et tidligere innlegg her på bloggen der jeg snakker om gaven jeg fikk etter kreftbehandling i livmorhalsen, nemlig at jeg fikk min datter. Der forteller jeg om korset jeg fikk i gave av mannen jeg nå er på vei til å skilles fra. Jeg tolket korset dit hen, den gang, at vi var ment å være sammen han og jeg. Jeg tolket korset feil. Her vil jeg gjerne utdype, men jeg kan ikke. Her trengs lyttende ører og øyne som ser – og det er det lite av i denne verden. Men om dette traff deg, eller om du får en spesiell følelse når du leser dette og vil vite mer, ta da kontakt med meg så tar vi en personlig prat 1:1.

Et budskap om nåde

Det jeg har fått gjennom å bli skilt, er at jeg spesielt har lært mer om hva Guds nåde vil si. Jeg har rett og slett fått et budskap om nåde gjennom det hele. Noen ganger må vi faktisk bryte. Jobbmessig, familiemessig, på idrettsarenaen eller i ekteskapet. Det skal ikke være en enkel ting å bryte, men det at dette faktisk gjøres av og til, er viktig. Hvis ikke får vi et totalitært samfunn der kun regler som følges er rett, og der skam tres ned over hodene på de som ikke klarer å overholde reglene eller klarer å fortsette. Har du sett Game of Thrones? Der blir “Cersei Lannister”, dronningen av byen Kings Landing – tatt til fange fordi byen overtas av et rigid presteregime. Cersei har gjort mye urett og galt mot alle menneskene i byen som dronning og hersker der, men det de prestene gjør mot henne er verre: De klipper av henne alt håret, stripper henne for alt av klær og lar henne gå spissrotgang mellom mennesker som roper spottende ord mot henne, spytter og kaster ting på på henne mens presteskapet selv roper “Shame, Shame, Shame”. Se scenen her: 

Se på regelbruddene som en velsignelse

Her rettferdiggjøres denne handlingen med at et menneske må gjøre opp for sin synd mot Gud, men Gud har aldri akseptert slik behandling av en synder. Dette er menneskeskapt. Han gjorde dette kun en gang mot menneskene: storflommen. Gjennom dette ville han vise at tukt aldri funker, kun kjærlighet gjør det, og selv om Gud som forelder var misfornøyd med sine menneskebarns oppførsel,  sendte han i fortsettelsen isteden sin egen sønn, Jesus Kristus, for å lære oss hvordan være ekte kristne men også for å dø på korset for alle menneskers synd. Fra “Det er fullbragt”-av kan alle som angrer sine synder få evig nåde gjennom troen på Gud og troen på Jesus Kristus. Så enkelt, og så vanskelig er dette å forstå.

Å skule spottende på en skilt person fordi personen har brutt et av de ti bud, vil være å gjøre den samme handlingen som prestene her gjør mot Cersei. All form for spott eller å pålegge andre skam er uverdig. Vi kan aldri se med vårt nedlatende blikk mot andre og kalle det “Guds herlighet”. Jeg vet jeg selv har vært syndig i å gjøre dette, men det å bli skilt har gitt meg innsikt om å gjøre det motsatte: se på regelbruddene som en velsignelse. At nåden kommer fra Gud til alle som vil ta den imot, til tross for synd. Dette gjelder alle, og ekskluderer ingen. Vi er alle invitert til Guds gjestebud hvis vi bare velger å takke ja til denne invitasjonen.

Vidunderlig nåde

Derfor er sangen “Amazing Grace” så fantastisk – den har faktisk kommet til meg i denne tiden og jeg har lært følgende: at han som skrev teksten til den, John Newton, faktisk selv mottok Guds nåde. John Newton har en livshistorie som er fortalt her, og oppveksten hans, tøff etter at moren hans døde som 11 åring, brakte han til sjøs, og i sine tidlige år var han kaptein på et slaveskip. Han bidro da til at mange slaver ble skilt fra sine familier og gjorde grusomme ting mot dem. Senere tok han Jesus i sitt hjerte, noe som begynte med at han leste i bibelen, og da vendte han helt om. Det førte til at han skrev teksten til denne verdensberømte kristne sangen. Hør på sangen og teksten igjen med disse ordene som bakteppet. Det endrer mye, synes jeg.

Mest av alt endrer det dette: Jeg er ikke perfekt. Lang derifra. Jeg begår feil, tramper feil – noe på grunn av dype sår i meg selv – og da kan tilfeldige mennesker på min vei bli nødt til å lide på grunn av dette. Å bli tilgitt fra en slik smerte en har påført andre – det er den største gaven (nåden) man kan få. Det er “Amazing Grace”. Å få det fra et menneske av kjøtt og blod er enda større – ikke bare for den som mottar, men også for den som gir.  Derfor sier vi i vår bønn “Fadervår” – at vi må “tilgi våre syndere, slik vi selv blir tilgitt vår skyld”. For hvis jeg klarer å tilgi noen som har gjort meg vondt, så er det det største jeg kan gjøre – ikke bare mot de, men mot meg selv. <3

Bibelhistorien kort oppsummert

Denne videoen er en barnslig fremstilling av bibelen, men den oppsummerer kort og godt hele bibelen på en god måte. Denne søker jeg ofte til selv.

Vi mennesker forstår ikke alt Gud gjør eller alt som står skrevet i bibelen. Alt som står der kan ikke leses inn i dagens samfunn. Dette fordi man ikke har et felles språk mellom da og nå. Så enkelt og så vanskelig er dette også. Her nytter kun lyttende ører og øyne som vil se – alt annet blir feiltolket for å vise vrangvilje, ikke samlende og forsonende.

Jeg vil fortsette å gå på disse stier, og lære mer mens jeg går der. Gleder meg til fortsettelsen.

Med takknemlighet og ømhet,

You Might Also Like...